Samfunnet

I Smart Senja er vårt mål å skape langsiktige løsninger som ikke bare skal forhindre strømbrudd og sikre trygg energitilførsel. Vi ønsker også å vise hvordan smarte og grønne løsninger kan gi livskraftige lokalsamfunn med minst mulig belastning for natur og klima. 

Enhver omstillingsprosess som i dag rammes inn som det «grønne skiftet» vil trenge innovative tekniske løsninger som en grunnforutsetning for suksess. Men tekniske løsninger er likevel bare halve puslespillet. Energiløsninger eksisterer for å fylle våre daglige behov og gjøremål, og kan slik ikke løsrives fra den kulturelle og historiske konteksten de er en del av. Våre behov påvirker løsningen, og løsningen påvirker igjen våre behov. Tidligere nyvinninger og tekniske revolusjoner har gjennom historien drastisk forandret vår samfunnsstruktur og levemåte. Det er derfor nærliggende å tenke at en transformasjon til en grønnere fremtid vil være vel så mye en sosial som en teknisk prosess. Og i dens vake følger også sosiale- og samfunnsmessige muligheter og utfordringer. Ved å forstå den toveisrelasjonen som eksisterer mellom samfunn og teknologi blir vi bedre rustet til å skape fremtidens samfunn, på rette premisser. 

God stemning på Husøya skole under åpningen av Smart Senja

I Smart Senja jobber vi sammen med fiskeværene Husøy og Senjahopen mot å realisere en slik transformasjon. Konkret i prosjektets første fase jobber vi tett med lokalbefolkningen, skolene og hjørnesteinsbedriftene, slik at de kan være med å utforme løsningene de selv skal benytte seg av. Dette gjør vi blant annet gjennom arenaen energikafé, hvor vi diskuterer og konkretiserer ulike faser og løsninger i Smart Senja-prosjektet. 

Senja

I Smart Senja jobber vi sammen med fiskeværene Husøy og Senjahopen. Som mange andre tettsteder ved storhavet ligger Husøy og Senjahopen helt i ytterkanten av strømnettet og det er derfor innsatsen konsentreres mot disse fiskeværene. Samtidig ønsker Smart Senja å bidra til at hele Senja skal dra nytte av prosjektet. I 2019 arrangerte UiT og Troms kraft Nett Energiforum sammen ned med kommunen som en del av forprosjektet. Dette ønsker vi å etablere som en årlig arena med kommune, næringsliv, videregående skoler og sivilsamfunnet. 
 
Senja Kommune ble etablert 1 januar 2020 og har 15 000 innbyggere og ønsker samarbeid for innovasjon innen klima-og energi. Vi ønsker også å bidra til Visit Senja sitt bærekraftarbeid i sin besøksforvaltningsstrategi og vil videreføre samarbeid fra forprosjektet om hvordan et fokus på energi kan bidra til et bærekraftig reiseliv. Turismen i Senja er økende og lokalt snakker man om at øye er «det nye Lofoten», som viser at det antas at turismen vil øke betraktelig i årene som kommer. Fiskeri og havbruk er også en viktig samarbeidspartner, hvor vi blant annet jevnlig diskuterer energiforsyning og nye løsninger med enkeltaktører og Sjømatklyngen Senja.

Husøy og Senjahopen

Både Husøy og Senjahopen har rundt 300 innbyggere. De ligger nært fiskefeltene og har også til felles at samfunnene har et sterkt samhold og dugnadsånd. Livsgrunnlaget har til enhver tid vært det havet kan gi. I nyere tid har de fiskerirelaterte bedriftene vokst seg så store at de skaper mange helårlige arbeidsplasser og inntekter som lokalsamfunnene nyter godt av.
 
Hjørnesteinsbedriftene Brødrene Karlsen AS på Husøy og Nergård AS i Senjahopen er avhengige av stabil tilgang på strøm. De er de største konsumentene av elektrisitet og er med prosjektet som pilotkunder for blant annet konsepter innen prosument og laststyring.

I dag er Husøy-samfunnet karakterisert av både vekst og tilflytting, og Br. Karlsen sysselsetter rundt en tredjedel av øyas befolkning med 18 ulike nasjonaliteter. De har stor produksjon av fisk fra havet og (økologisk) laks fra flere lokaliteter på Senja. I dag huser Senjahopen den største fiskerihavna i Midt-Troms. I Senjahopen driver Nergård med både hvitfisk, pelagisk og skalldyr og er forøvrig en av de største aktørene innen fiskeri i Nord-Norge.

Siste hendelser