Historien

I 1882 ble verdens første vannkraftverk for kommersiell produksjon åpnet av Edison. Tre måneder senere var Senja de neste i verden – og de første i Europa – til å bygge vannkraftverk. Det forsynte Hamn Nikkelverk med strøm til belysning og satte Senja helt i front av den globale elektriske revolusjonen. Beboerne på øya var fremtidsrettet, villige til å satse og kapable til å gjøre det som måtte til for å lykkes.

Eierne av Nikkelverket i Hamn, avbildet sammen med et noe uvanlig kjæledyr – en havørn

Denne holdningen har ikke endret seg, og Senja har holdt seg langt fremme innen teknologisk utvikling siden den gang. Fisket har alltid stått sterkt, Senja har en betydelig eksport og er velkjent for høy kvalitet både nasjonalt og internasjonalt. De har vært tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi på denne fronten også. Det jobbes mot å få i gang en elektrisk fiskeflåte, og store deler av etterproduksjonen gjøres med avansert robotikk. Likevel står tradisjoner sterkt. Senjaværingene har lyktes med å ivareta et bærekraftig sjarkfiske og tradisjonelle lokale strukturer for jobb og levd liv. En unik kombinasjon av ytterpoler, i en verden der teknologisk utvikling vanligvis henger nært sammen med konvensjonell industrialisering.

Senjasamfunnene ønsker å ta del i den teknologiske utviklingen for å skape fremtidige bærekraftige kystsamfunn. Med et solid team av lokale og nasjonale partnere tegnes og testes nye energiløsninger. Disse løsningene kan ha stor betydning for andre steder som ønsker å ligge i front eller må tenke nytt om hvordan lokal energisikkerhet, klima- og miljøhensyn, teknologi og samfunnsutvikling kan kombineres. Prosjektet skal blant annet bidra til uttesting av ny teknologi og strømstyring, samt lokal fornybar energiproduksjon. Næringsaktører, kommunen, lokalsamfunn og skoleelever er viktige medspillere, og prosjektet har som formål at dette samspillet skal bidra til relevante og langsiktige løsninger hvor Senja viser vei for framtidens energisystem. En av aktørene i prosjektet som skal bidra til å dele Senjas erfaringer er UiT – Norges arktiske universitet, gjennom forskningsprosjektet RENEW. Her kartlegges fremskritt og utfordringer gjennom prosjektets utvikling.

Om du ønsker å vite mer om den spennende krafthistorien til Senja og Troms ellers, så står det mer i boken «Et felles Gode» av Oddvar Svendsen. (som den historiske informasjonen på denne siden er hentet fra).

Foto: Jørn Berger Nyvoll/UiT