Prosjektet

Folket på Senja har tradisjonelt vært raskt ute med å utnytte ny teknologi, og det ble på et tidlig tidspunkt bygget vannkraftverk og kraftlinjer for å gi “lys i husan” til dem som bodde der. De bygget sitt første vannkraftverk bare tre måneder etter at Edison bygget verdens første vannkraftverk for kommersiell bruk. Den gang forutså man ikke den formidable utviklingen som skulle komme. Spesielt sjømatindustrien har vokst kraftig, og etablert avanserte prosessanlegg med stort effektbehov og høye krav til spenningskvaliteten. Reiselivsnæringen er i en tilsvarende rivende utvikling og har blant annet planer om utbygging av nytt hotell. Behovet for strøm hjemme hos folk har også økt betraktelig, ettersom el-biler og kraftkrevende elektronikk har blitt allemannseie.

Selv om linjenettet har vært modernisert i de senere år, så har denne positive utviklingen ført til at en kommer stadig nærmere grensen for kapasitet i nettet. Senja er forsynt med energi gjennom lange linjer ut til fiskeværene, og disse klarer ikke å dekke det behovet som den forventede veksten vil medføre. Mange opplever allerede betydelige utfordringer med forsyningssikkerhet og spenningskvalitet. Problemet er størst i vintersesongen, når fiskeriene pågår for fullt og samfunnet ellers bruker mye strøm til oppvarming. Utfordringene ventes å tilta i de kommende år, som følge av nevnte forventninger om vekst innen sjømatindustri og reiselivsnæring. Planlagte nyetableringer, elektrifisering av havbruk, elektrifisering av fiskeflåte og annen transport vil alle kreve ytterligere effekt.

Utviklingen på Senja er ikke unik. Tilsvarende utfordringer finnes i mange andre kraftnett, både i og utenfor Norge. Den tradisjonelle løsningen er å bygge nye kraftledninger med større kapasitet. Det er flere ulemper ved denne løsningen. Det tar for det første lang tid. For det andre oppstår det interessekonflikter tilknyttet nye linjetraséer. Hensyn til natur, tradisjonell bruk og friluftsliv må ofte veies opp mot forsyningssikkerhet og næringsinteresser. For det tredje er det høye investeringskostnader, som betyr høyere nettleie for alle abonnentene i området, når regningen fordeles. I følge Norsk vassdrags- og energidirektorat (NVE) skal bransjen investere 135 milliarder i kraftnettet i perioden 2018-2027. Men vi ser at mange andre nettområder opplever tilsvarende utfordringer som på Senja. Det er på sikt urealistisk å løse kapasitetsproblematikk i kraftnettet basert på tradisjonelle metoder alene.

Med dette prosjektet ønsker vi å bidra til å begrense presset på nettet gjennom å fordele forbruket bedre, og slik sikre nok strøm til fiskeværene. På grunn av hvordan folk og samfunn samorganiserer livene sine er det gjerne bare i noen korte perioder i løpet av døgnet at alle bruker så mye strøm samtidig, at nettet overbelastes. Den resterende tiden er det «ledig» kapasitet i nettet. Derfor er løsninger som fordeler belastningen og slik nyttegjør seg denne ledige kapasiteten både samfunnsøkonomisk og bærekraftig. Og nettopp dette er hovedfokuset for innovasjonsaktivitetene i prosjektet Smart Senja: Utvikle og demonstrere hvordan ny teknologi og lokale fleksibilitetsmarkeder kan løse utfordringene med forsyningssikkerhet og spenningskvalitet på en effektiv måte.

Smart Senja dreier seg om nytenkning som bidrar til utformingen av framtidas energisystem – ikke bare for Senja, men også i den pågående globale transisjonen til fornybar energi og en elektrisk fremtid.