Smart Senja-prosjektet har registrert at mange husholdninger på Nord-Senja er interessert i å produsere egen strøm fra solceller. Vi får mange spørsmål om hvor stort potensialet er og hva det vil koste. Der somrene er korte og mørketiden lang, kan det lønne seg å produsere egen strøm ved bruk av solcellepanel? Med mål om å forbedre og stabilisere strømforsyningen, er disse spørsmålene også viktige for Smart Senja-prosjektet å få svar på. Stipendiat Odin Foldvik Eikeland ved UiT har med utgangspunkt i to privatboliger i henholdsvis Senjahopen og på Husøy gjort en beregning av produksjonspotensialet og lønnsomheten for privatkunder.
Kostnaden og levetiden til et solcelleanlegg er i stor grad lik, uavhengig av hvor mye det produserer. Litt enkelt forklart er derfor prisen du betaler pr kWh strøm fra et solanlegg det samme som investeringskostnaden delt på den totale produksjonen i løpet av anleggets levetid. Et hustak med mye sol vil derfor gi billigere solstrøm enn et tak med mindre sol, selv om anlegget er like stort og kostet det samme å bygge. For å kunne si noe om lønnsomhet må man derfor gjøre en nøye vurdering av de lokale solforholdene der man har tenkt å installere solceller.
De høye fjellene som omringer Husøy og Senjahopen på Nord-Senja skaper mye skygge, særlig når sola henger lavt. For å se hvor mange soltimer Husøy og Senjahopen har, er det simulert horisontprofiler som viser antallet timer med sol for en konkret beliggenhet ved ulike tidspunkt gjennom året.
Fra figuren ser vi at Senjahopen har færre timer med sol enn Husøy. 22. Juni har Husøy sol fra 06.00-23.00, mens Senjahopen har sol fra 06.00-20.00. 21. februar har Husøy sol fra kl. 11.00-14.00 mens Senjahopen befinner seg enda i skyggen av fjellene på denne datoen. Disse tallene har vi kryssjekket med beboere på Husøy og Senjahopen.
På de to boligene på henholdsvis Husøy og Senjahopen er det beregnet hvor mye solenergi som kan produseres og gjort en sammenligning med det faktiske strømforbruket. Resultatene viser at produksjonen er lavere på Senjahopen enn på Husøy, men forholdet mellom produksjon og forbruk er mye mindre i det aktuelle tilfellet i Senjahopen. Det kommer av at strømforbruket her er 18 400 kWh mens forbruket på Husøy er nesten dobbelt så stort, 34 000 kWh. Boligen i Senjahopen ligger i tillegg gunstig til med tanke på solforhold. I dette tilfellet har vi et «best case scenario», som trolig ikke representerer forholdene generelt.
Detaljer simulering av produksjon og forbruk for de to boligene ser du her.
Kostnad og nytte
Begge de simulerte anleggene er på 50 kvm, fordelt på tak og vegger, og vil i dag koste rundt 140 000 NOK. Med denne prisen vil nedbetalingstiden for disse to bolighusene med dagens strømpris være over 30 år. En nedbetalingstid på mer enn 30 år vil ofte være lite attraktivt for private husholdninger, især når en typisk levetid på solenergianlegg er 25 år. Kostnadsdrivere er innkjøp, prosjektering og installasjon av solcellemoduler på hustak. Noe reduksjon i kostnader er mulig med en betydelig egeninnsats under installasjon.
Simuleringen av forbruk og produksjon viser at man måned for måned aldri har overskuddsproduskjon av strøm i noen av tilfellene. Selv om man ikke har en netto leveranse til nettet bidrar begge anleggene til å avlaste strømnettet ved at etterspørselen av strøm blir mindre i de månedene man har produksjon.
Fremtiden for solenergi på Senja
Slik prisbildet er i dag ser Ishavskraft at kostnaden ved å installere solcellepanel hos husholdningskunder på Nord-Senja er for høy i forhold til nytteverdien det har for å avlaste strømnettet. Vi vil derfor ikke anbefale dette som en løsning i regi av Smart Senja-prosjektet nå, sier Gunn Tove Bjerkan, markedssjef for privatkunder i Ishavskraft.
I samarbeid med Tromskraft Nett og UiT ser vi nå på mer innovative og lønnsomme løsninger som skal støtte lokal utvikling. Derfor er ikke solenergiproduksjon på Nord-Senja lagt på hylla og vi ser frem til å lufte de nye mulighetene vi kommer over, sier Bjerkan