Smart Senja

Teknologien

I prosjektet Smart Senja blir det nyeste av teknologi benyttet for å lage fremtidsrettede løsninger for hvordan fornybar energi kan implementeres på stor skala.

Fornybar energi skiller seg markant fra konvensjonell produksjon av energi, ved at man på noe vis må forholde seg til naturens variabilitet. For vannkraftverk er det årstidenes variasjoner av nedbør. Med sol- og vindkraft blir en også utsatt for værets øyeblikksvariasjoner. I tillegg er forbruk også en kontinuerlig variasjon, ofte med store bunner og topper fordelt over døgnet. Det er en enorm teknologisk utfordring å knytte sammen alle disse små og store installasjonene, med hver sine innbyrdes variasjoner.

Det meste av teknologi trives ved å forholde seg til regelmessige og forutsigbare systemer. Når det er så mange forskjellige hensyn å ta, ender man opp med at sammenknytningen av teknologiene kan være en større utfordring enn å lage dem. Og denne utfordringen har etterhvert blitt blant de største, også innen den globale utviklingen av fornybare energisystemer. I løpet av det siste tiåret har det vært en enorm oppgang i mengden installasjoner, men kurven for utbygging har begynt å flate ut, fordi man støter på problemer med distribusjonen av energi. I Tyskland kan så mye som 90% av energien fra et vindmøllefelt gå til spille, dersom det er blåser kraftig på feil tid av døgnet. I Kina ligger den gjennomsnittlige utnyttelsen av solcelleparkenes kapasitet på 14%, blant annet på grunn av strømnettet sine begrensninger. I begge landene har det blitt satt bremser på videre utbygging, fordi man må oppgradere nettet før man kan gå videre i transisjonen. Og det er innen dette generelle feltet at Smart Senja vil bidra med å finne løsninger i årene som kommer – i tillegg til å lokalt utsette behovet for å legge nye kraftlinjer.

Grunnleggende sett oppstår behovet for nytt linjenett som følge av å måtte dekke inn den timen med høyest forbruk i løpet av et døgn. Den generelle belastningen fordelt over et døgn er det ennå gode marginer for å levere. For å illustrere hvor uproporsjonalt stort man må bygge ut på konvensjonelt vis, så må alt skaleres for å dekke inn den mest energikrevende timen i året når det ikke finnes muligheter for å være smart rundt forbruk og leveranse.

Odin Eikeland og UiT sitt system for å kartlegge effekten av solcellepaneler i Arktiske strøk. Forskjellige vinklinger og systemer for å følge solen er blitt studert over to år.
Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Hvis man derimot ser hele energisystemet – både produksjon og forbruk – under ett, så får man andre muligheter. Avanserte strømstyringssystemer gjør det mulig å løse utfordringene på en mer elegant måte: Når husholdningene trenger ekstra effekt, økes temperaturen på industrielle fryselagre med noen grader. Når fiskebruket skal prosessere dagens leveringer, senkes temperaturen på badegulvet hjemme med et par grader. Om natten kan el-biler, el-sjarker og eksterne batterier lades med overskuddskapasitet fra vannkraft og vindkraft. Varmtvannstanker kan skrus av og på ettersom det er behov for å regulere spenningen på nettet. Ved å analysere forbruksmønstre fortløpende med kunstig intelligens, kan det sørges for at de forskjellige virkemidlene legges til tider på døgnet der de gjør seg minst bemerket. Og ved å ha full kontroll på styresystemet fra sin egen mobiltelefon kan man velge graden av fleksibilitet man tilbyr til nettet, i bytte mot betaling fra strømselskapet.

En rekke lokale, nasjonale og internasjonale partnere bistår med ekspertise, teknologi og tjenester for å realisere denne visjonen. Folk og bedrifter på Senja stiller med uvurderlig fleksibilitet og egeninnsats, og tar del i å bygge denne prototypen for fremtidens energisystem. Resultatet blir en jevnere og mer forutsigbar flyt av energi, med mindre variasjon mellom topper og bunner. Slik er det mulig å nedskalere utbygginger kraftig. Da utsettes behovet for nye hovedoverføringskabler, det trengs færre batterier og man klarer seg med mindre transformatorstasjoner – i det hele tatt kan det spares store kostnader på utbygging av infrastruktur. Noe som vil reflekteres både i nettleie og på strømregningen.

Siste hendelser

X