Fire stipendiater, ett prosjekt: Smart Senja

Mens Smart Senja-prosjektet pågår skal fire stipendiater ansatt i prosjektet RENEW forske på ulike problemstillinger knyttet til realiseringen av fremtidens energisystem. I denne artikkelen blir du bedre kjent med de fire.

Savnet til nord for stort

– Smart Senja tar for seg rurale samfunn i arktiske forhold – der ingen skulle tru at man kunne ha fornybar energi! Det å faktisk implementere fornybare løsninger i slike samfunn synes jeg er utrolig viktig.

Karoline Ingebrigtsen er like entusiastisk som hun er klimaengasjert. Utdannet sivilingeniør ved UiT og med spesialisering i fornybar energi er hun opptatt av bærekraft, både på og utenfor jobb.

– Jeg er generelt opptatt av bærekraft. På jobb går det mye i fornybar energi, og på fritiden prøver jeg som best jeg kan å leve en bærekraftig personlig livsstil. Jeg leser mye om temaet, og har vært aktiv i Spire, en miljø-og utviklingsorganisasjon for unge voksne, sier Ingebrigtsen.

Som en del av Smart Senja kommer Ingebrigtsen til å fokusere sitt doktorgradsarbeid på batteriteknologi. Ved å installere store batterier som kan lades fra strømnettet når forbruket er lavt og ellers lagre overskuddsstrøm fra fornybare energikider, vil det bidra til å jevne ut strømforbruket i løpet av dagen på de to fiskeværene.

– Mitt bidrag til Smart Senja-prosjektet vil være å evaluere hvor godt de planlagte installerte batterisystemene fungerer og identifisere hvordan man kan oppnå en bedre implementering. Hvor store bør batteriene være og hviken type teknologi og materialer bør brukes?, spør Ingebrigtsen.

Men det var ikke sikkert at det skulle ende opp slik. Da Smart Senja-prosjektet var i startfasen hadde Karoline fast jobb ved SINTEF Energi i Trondheim, hvor hun jobbet med analyse av strømforbruk. Hun forsket på hvordan smarte strømmålere i folks hjem kunne bidra til å kutte kostnader og jevne ut strømforbruket i løpet av dagen.

– Jeg trivdes veldig godt i Trondheim, men savnet nærheten til naturopplevelser og det spektakulære landskapet vi har i nord. Jeg er glad i å gå på tur og går mye på ski. Da er Tromsø helt perfekt, sier Ingebrigtsen.

…der ingen skulle tru at man kunne ha fornybar energi!

Karoline Ingebrigtsen

Fra Iran til Narvik via Danmark

Til tross for sin korte fartstid i Norge, er Nasrin Kianpoor allerede godt i gang. I januar 2020 var hun på plass i Narvik og hun er klar til å ta fatt på oppgavene som ligger foran henne i RENEW.

– Jobben min kommer til å bestå av å utvikle og implementere teknologi og verktøy som trengs for at et fremtidig distribusjonssystem skal fungere optimalt og være robust, fleksibelt og smart, sier Kianpoor.

Kianpoor kommer opprinnelig fra Iran, og har mastergrad i elektroteknikk ved Shiraz University of Technology. Det siste halvannet året har hun jobbet ved Institutt for energiteknikk ved Aalborg Universitet i Danmark. Der var også fokus fornybar energi og mikronett.

– Under tiden min i Aalborg kom jeg over stipendiatstillingen innenfor elektroteknikk. Temaet var relevant for bakgrunnen min og jeg syntes det hørtes meget spennende ut. Jeg søkte på den, og var så heldig å få et tilbud. Så nå sitter jeg her i Narvik og jobber leser meg opp på strømnettet på Senja!, sier Kianpoor.

Kianpoor gleder seg til det blir varmere i været, da skal hun utforske naturen og de vakre fjellene i området rundt Narvik.

Solcellepanel til folket

For Odin Foldvik Eikeland var det derimot ingen tilfeldighet at det ble nettopp Tromsø. Født og oppvokst i Kviby utenfor Alta var han aldri i tvil om at han ønsket å bo i Nord-Norge:

– Jeg får stor glede av friluftsliv. Sykling og langrenn har vært en stor del av mitt liv. Med slike interesser så er Tromsø et perfekt sted med fantastiske muligheter for vakre toppturer, sykkelturer og skiturer.

Eikeland sin rolle i RENEW-prosjektet er å utforske potensialet for solcellepaneler på Husøy og Senjahopen. Ved å produsere mer strøm lokalt vil strømnettet avlastes, og på den måten redusere risikoen for overbelastning og strømbrudd.

– Jeg er utdannet sivilingeniør ved UiT innenfor energi, miljø og klima (EMK), og jeg er spesielt interessert i fornybare energikilder og hvordan de fungerer i arktiske strøk. Mange er nok ikke klar over hvor langt teknologien faktisk er kommet. Man kan ta enkle grep både som privatperson og som bedrift som kan kutte strømkostnadene. I tillegg er det faktisk mulig å produsere strøm for privatpersoner med solcellepanel i Nord-Norge, selv om det ikke er så varmt her. Gjennom Smart Senja-prosjektet håper vi å kunne inspirere flere til å installere solcellepaneler i Nord-Norge, sier Eikeland.

Utover interessen sin for fornybar energi kan Eikeland også skimte med noe helt spesielt: han er den eneste finnmarkingen som har vært del av en spansk klubb, og drevet profesjonelt med landeveissykling. Han har deltatt i konkurranser både nasjonalt og internasjonalt, og vunnet flere priser.

Mange er nok ikke klar over hvor langt teknologien faktisk er kommet.

Odin Foldvik Eikeland

Sur kål som energikilde

Kanskje ikke på industriell skala men kimchi, den koreanske fermenterte kålen, gir stipendiat Inger Helene Svartdal masser av energi i hverdagen.

– Jeg er over gjennomsnittet glad i mat, både å lage og spise den. Jeg har reist mye de siste årene, og etter et opphold i Sør-Korea falt jeg helt pladask for denne lille smaksbomben. Kimchi, og kjennskap til koreansk kultur, er noe av det jeg har tatt med meg hjem til Norge.

Svartdal er samfunnsfagstipendiat i RENEW, og da hjelper det å ha med internasjonal erfaring og kulturforståelse. Med bachelor i sosialantropologi fra UiT og master i Internasjonale relasjoner og diplomati ved AAU i Praha er bakgrunnen variert og solid.

– Doktorgraden min kommer til å ta for seg relasjonen teknologi og samfunn. Hvordan opplever lokalbefolkningen på Senja denne overgangen til smart infrastruktur og fornybare energikilder? Omstillingen til det bærekraftige samfunnet er like mye en sosial som teknologisk prosess, og da er det viktig å forstå hvordan lokalbefolkningen opplever prosessen. Får man ikke folk med seg hjelper det ikke, uansett hvor avansert teknologien er, sier Svartdal.

Mine kollegaer kan glede seg (eller grue seg?) til kimchi kommer i matboksen.

Inger Helene Svartdal

Svartdal kommer til å gjennomføre intervjuer og følge lokalbefolkningen tett i løpet av de kommende årene. For som hun sier selv; om dette prosjektet lykkes, er det mange andre små lokalsamfunn som vil få gleden av kunnskapen de har generert.

– Smart Senja er et av de største pilotprosjektene av sitt slag. Det vi forsøker å gjøre på Nord-Senja er helt nytt og det finnes ingen fasit å forholde seg til. Smart Senja er en gyllen mulighet til å sette teori ut i praksis. Om vi kan få til gode, innovative løsninger her kan dette prosjektet få en verdi som strekker seg langt utenfor Senja, sier Svartdal.

Fire ulike stipendiater med ulik bakgrunn og ulikt fokus. Men likevel er de fire enige om en ting: Smart Senja er et kjempespennende prosjekt, og de er mektig imponerte over engasjementet til lokalbefolkningen. Med et slikt godt utgangspunkt blir de neste årene utrolig lærerike.