Hvorfor er miljø og klima så viktig? Hva kan vi gjøre for å for å minske vårt klimaavtrykk, og hva vil vi at politikerne skal gjøre på våre vegne slik at Norge kan bli mer grønt? Dette er noen av spørsmålene som ble diskutert på mellomtrinnet på Husøy og Senjahopen skole.
Siste uke før skoleferien gjennomførte forskere fra UiT, i samarbeid med mellomtrinnet på Husøy og Senjahopen skole, et undervisningsopplegg med fokus på miljøavtaler og utfordringene vi står ovenfor. Diskusjonene i klassen førte til to miljøavtaler som venter ratifisering i lokalsamfunnet. «Forhandlingsleder» og stipendiat Inger Helene Svartdal var imponert over elevenes evne til å prioritere og diskutere, og ikke minst – å samarbeide og komme til enighet. «Hva kan vi gjøre for å leve grønnere liv her på Senja?» spør stipendiat Inger Helene. Hendene skyter i været: «Vi kan kjøre mindre bil!», «Vi kan kaste mindre mat!», «ren energi!», «Vi kan bygge en sykkel med innebygd paraply sånn at man kan sykle når det regner også!» Forslagene er mange og varierte.
Som en del av Smart Senja prosjektet har forskere fra UiT ved flere anledninger bidratt med undervisning på barne- og ungdomsskolene på Husøy og i Senjahopen. Her har ulike klima og energiproblemer – og løsninger blitt diskutert. Denne gangen var det fokus på globale miljøavtaler, hvor førsteamanuensis Berit Kristoffersen gav en innføring i hvorfor og hvordan man har forhandlet frem avtaler med fokus på Kyoto- og Parisavtalen og Inger Helene underviste i kompleksiteten i de ulike miljøproblemene. Tematikken var fra 1970-tallets fokus på at verden har begrensede ressurser, og hvordan det spesielt på 1980-tallet gikk opp for oss at vi måtte jobbe sammen, på tvers av landegrensen, for å løse de store globale utfordringene. Dette ledet frem til de globale klimaavtalene i Kyoto(1997) og Paris(2015).
«Sykkel med paraply sier du? Det var en god ide, men den må du nok finne opp først. Hvordan skal vi få folk til å gjøre alle disse tingene dere foreslår? – Kanskje vi kan lage vår egen miljøavtale?». Stoffet vi har gjennomgått er på ingen måte barnemat, men elevene kaster seg likevel inn i diskusjonen med hud og hår. Forslagene er mange, og diskusjonen er het. De største diskusjonene gikk på hva man kan kreve av politikerne. Hva skal man prioritere? Det er ikke så ulike det som skjer på klimaforhandlingene, og noen punkter måtte opp til avstemning. Men samlet sett ble de stort sett enig gjennom en felles diskusjon etter at de i grupper hadde jobbet frem ulike forslag og prioriteringer.
Resultatet er to flotte miljøavtaler laget av elevene selv. Nå gjenstår det bare å se om vi klarer å følge de! Se avtalen her: Husøy Senjahopen