Hvor mange av dagens strømutfordringer på Nord-Senja kan løses ved hjelp av batterier? Dette er noe av det Smart Senja ønsker å få svar på. Troms Kraft Nett har nå, med finansiering fra ENOVA, startet prosessen med å kjøpe inn to batterianlegg som vil være på plass i Senjahopen og på Husøy i løpet av 2021. Ett av disse vil trolig bli Norges største.
Første del av bestillingsprosessen ble startet 12. september med utsending av en såkalt prekvalifisering for å identifisere aktuelle leverandører til en anbudskonkurranse.
-Det er første gang vi i Troms Kraft Nett kjøper og tar i bruk denne type løsning. Det blir spennende å koble dem opp og sette dem i drift. Vi forventer å se bedre kvalitet på strømmen som leveres. Vi vil lade batteriene om natten slik at energi kan brukes på dagtid når det trengs, spesielt under fiskesesongen på vinteren når strømforbruket er størst, sier Julien Moisan, Prosjektleder for Smart Senja og teknisk ansvarlig for batteriinnkjøpet hos Tromskraft Nett.
Planen er å plassere ut et batteri på 2 MWh på Husøy og et på 0,8 MWh i Senjahopen. Begge batterianlegg blir ganske store i norsk sammenheng. Batteriet på Husøy vil bli landets største om ingen andre større installasjoner kommer i mellomtiden. Batterianlegget på Husøy vil være stort nok til å kunne forsyne hele samfunnet, inkludert fiskebruket, i ca en time. På Senjahopen vil batteriet kunne forsyne den automatiserte delen av fiskebruket, i ca. en time.
-Senjahopen er et større samfunn enn Husøy, et batterianlegg som skulle kunne forsyne hele bygda ved strømbrudd i en time ville derfor blitt uforholdsmessig stort. Alle som er påkoblet samme nettområder som batterianleggene vil uansett nyte godt av stabiliseringsegenskapene til batteriene. Det er også nyttig for oss å teste ut ulike måter å bruke batteriene på. Derfor ønsker vi å integrere de i nettet på litt ulik vis. På denne måten får vi ikke bare både nyttig kunnskap om hvordan vi bedre kan løse utfordringene på Nord-Senja, men også bedre kunnskap om hvordan vi kan bruke batterier andre steder innfor vårt nettområde, sier Moisan.
Hva med «blink»?
En av utfordringene for befolkningene og industrien på Nord-Senja er at det i perioder oppstår korte strømavbrudd, såkalte «blink». Disse blinkene er spesielt utfordrende for fiskeindustrien fordi de kan forårsake korte eller lange stopp i produksjon.
Også der vil batterianleggene kunne bidra med å begrense forekomsten av kortvarige spenningsfall. Hensikten er i korte trekk at det skal bli mindre blink.
-Vi har installert måleutstyr på nettet og er godt i gang med å analysere data. Vi ønsker å finne ut årsaker til blinkene. Vi har tro på at batteriene vil hjelpe fiskeindustrien og fjerne en del blink. I noen tilfeller vet vi ikke ennå om batteriene vil kunne klare å reagere raskt nok til å motvirke disse kortvarige spenningsfallene. Vi jobber derfor tette med forskningsmiljøet på UiT Norges arktiske universitetet som er partner i prosjektet. Vi vil sammen se om vi kan forutse de periodene det er størst risiko for at blink oppstår og på denne måten kunne styre batteriene slik at de leverer til nettet når risikoen er størst. Dette vil være viktig i de perioden det er størst sannsynlighet for problematiske spenningsfall, sier Moisan.
Både nøyaktig plassering og størrelse vil kunne endres om man i samarbeid med fremtidig leverandør ser at dette er hensiktsmessig.