Folket på Senja har tradisjonelt vært raskt ute med å utnytte ny teknologi, og det ble på et tidlig tidspunkt bygget vannkraftverk og kraftlinjer for å gi “lys i husan” til dem som bodde der. De bygget sitt første vannkraftverk bare tre måneder etter at Edison bygget verdens første vannkraftverk for kommersiell bruk. Den gang forutså man ikke den formidable utviklingen som skulle komme. Spesielt sjømatindustrien har vokst kraftig, og etablert avanserte prosessanlegg med stort effektbehov og høye krav til spenningskvaliteten. Reiselivsnæringen er i en tilsvarende rivende utvikling. På Husøy er det blant annet planer om å bygge hotell. Strømforbruket i husholdningene er også forventet å øke i takt med at flere skaffer seg elbil.
Selv om noe av linjenettet har vært modernisert i de senere år, fører økt etterspørsel til at en kommer stadig nærmere grensen for kapasitet i nettet. Flere steder på Senja opplever man allerede betydelige utfordringer med forsyningssikkerhet og spenningskvalitet. Problemet er størst i vintersesongen, når fiskeriene pågår for fullt og samfunnet ellers bruker mye strøm til oppvarming. Utfordringene ventes å tilta i de kommende år, som følge av nevnte forventninger om vekst innen sjømatindustri og reiselivsnæring. Planlagte nyetableringer, elektrifisering av havbruk, elektrifisering av fiskeflåte og annen transport vil alle kreve ytterligere effekt.
Utviklingen på Senja er ikke unik. Tilsvarende utfordringer finnes i mange andre kraftnett, både i og utenfor Norge. Den tradisjonelle løsningen er å bygge nye kraftledninger med større kapasitet. Det er flere ulemper ved denne løsningen. Det tar for det første lang tid. For det andre oppstår det interessekonflikter tilknyttet nye linjetraséer. Hensyn til natur, tradisjonell bruk og friluftsliv må ofte veies opp mot forsyningssikkerhet og næringsinteresser. For det tredje er det høye investeringskostnader, som betyr høyere nettleie for alle abonnentene i området, når regningen fordeles. I følge Norsk vassdrags- og energidirektorat (NVE) skal bransjen investere 135 milliarder i kraftnettet i perioden 2018-2027. Det er på sikt både urealistisk og uøkonomisk å løse kapasitetsproblematikk i kraftnettet kun basert på tradisjonelle metoder. Her trenger vi nytenkning og innovasjon.
Med dette prosjektet ønsker vi å bidra til å begrense presset på nettet gjennom å fordele forbruket bedre, og slik sikre nok strøm til fiskeværene. Det er gjerne bare i noen perioder av døgnet at alle bruker så mye strøm samtidig, at nettet overbelastes. Den resterende tiden er det ledig kapasitet i nettet. Derfor er løsninger som fordeler belastningen, og slik nyttegjør seg denne ledige kapasiteten, både samfunnsøkonomisk og bærekraftig. Og nettopp dette er hovedfokuset for innovasjonsaktivitetene i prosjektet Smart Senja: Utvikle og demonstrere hvordan ny teknologi og lokale fleksibilitetsmarkeder kan løse utfordringene med forsyningssikkerhet og spenningskvalitet på en effektiv måte.
Smart Senja er nytenkning som skal skape framtidas energisystem – ikke bare for Senja, men også i den pågående globale transisjonen til fornybar energi og en elektrisk fremtid.