Batteriene på Senja ble satt i drift i oktober 2022 og vi har nå fått testet de gjennom vinteren. Dette inkluderer skreisesongen, når produksjonen hos fiskebrukene går for fullt, som anses som den mest krevende perioden for kraftnettet. Det rapporteres fortsatt om feil i nettet, så hvor bra har egentlig batteriene fungert?
Inga Setså Holmstrand, nettanalytiker i Arva, er nå i ferd med å sluttføre analysen av resultatene fra vinterens.
-For å bedømme den lokale effekten av batteriene og andre tiltak har vi sett på spenningen i nettet med og uten batteriet. I vinter har vi i tillegg til å bruke batteriet også fått tillatelse til å kjøre Lysbotn kraftverk mer tilpasset lokalt forbruk enn det som tidligere har blitt gjort.
I dag er det slik at de fleste vannkraftverk styrer produksjonen sin etter pris. NO4, som er det prisområdet Senja er en del av, dekker i dag hele Nord-Norge. Høyt forbruk av strøm betyr oftest høy pris og større produksjon, men behovet på Senja sammenfaller ikke nødvendigvis med behovet for hele Nord-Norge. Det kan derfor oppstå situasjoner der etterspørselen etter strøm på Senja er høy uten at Lysbotn kraftverk produserer, fordi etterspørselen i resten av Nord-Norge er lav. Som en del av Smart Senja prosjektet har Arva AS i en periode i vinter hatt en avtale med Tromskraft produksjon om at produksjonen ved Lysbotn skulle styres etter lokalt forbruk, ikke prisen for hele Nord-Norge.
Spenningen blir bedre med batteri
-Erfaringene fra i vinter er at både batteriet og kjøring av Lysbotn har god effekt på spenningen. Når batteriet er tilkoblet ser vi helt klart at spenningen blir høyere på våre målepunkter på Husøy. Vi ser også god effekt når Lysbotn kjører både med og uten batteriet.
Til tross for sterkere og mer stabil spenning har det fortsatt blitt rapportert om en del forstyrrelser i form av korte avbrudd i vinter. Noe av dette skyldes at batteriene i perioder har vært avkoblet på grunn av driftsutfordringer. Og noe skyldes at det i vinter vært noen avbrudd knyttet til ekstremvær. Smart Senja er et innovasjonsprosjekt der en ikke kan forvente at ting skal fungere perfekt på første forsøk. Hensikten er å lære av de utfordringene som oppstår og det gjøres nå grep for at neste vinter skal bli bedre.
-Høyere spenning alene løser ikke alle utfordringene vi har på Nord-Senja, dette gjelder spesielt de situasjonen som oppstår i forbindelse med dårlig vær. Vi har nå nylig fått oppgradert batteriene slik at vi kommende vinter også kan benytte de i en annen mer aktiv modus i perioder med dårlig vær. Denne muligheten hadde vi ikke i vinter. Nå ligger alt til rette for at batteriene kan prestere enda bedre kommende vinter, avslutter Holmstrand.
Konklusjonen så langt er basert på målinger gjort på Husøy. Analysen for Senjahopen er ennå ikke sluttført.
