Selv om prosjektet først skal avsluttes i starten av 2026 har vi allerede nå begynt å evaluere flere deler av prosjektet. Onsdag forrige uke gjennomførte vi derfor en avsluttende energikafé på Husøy.
I løpet av prosjektet har det vært avholdt ti energikaféer på Nord-Senja. Der lokalbefolkningen har fått være med å gi innspill til prosjektet. Prosjektleder fra Arva, Jørgen Wickstrøm, startet arrangementet med en oppsummering av alt som har skjedd siden ideen ble unnfanget i 2018 og frem til de resultatene de vi har oppnådd i dag.
Utgangspunktet for Smart Senja-prosjektet var som kjent den ustabile strømsituasjonen som spesielt skapte utfordringer for næringslivet på Nord-Senja. Arvas motivasjon for å starte prosjektet var å gjøre noe med denne situasjonen samt skaffe seg kunnskap om smarte løsninger som kunne tas i bruk andre steder i sitt nettområde.
– Vi lyktes med å nesten eliminere problemet med ustabil spenning og blink i nettet. Før batteriene ble installert kunne vi i høysesongen ha opptil flere blink-hendelser daglig, nå har vi tilnærmet null. I tillegg har batteriene og andre tiltak i prosjektet gjort at det nå er mer strøm tilgjengelig i nettet til nytt forbruk på Nord-Senja, oppsummerte Wickstrøm foran de rundt 20 fremmøtte på møtet.
På spørsmålet om hva som blir å skje med batteriene nå som prosjektet blir avsluttet, var svaret at batteriet på Husøy blir stående frem til oppgradering av linja vil gjøre det overflødig.
Kristoffer Karlsen, teknisk sjef for BK Karlsens anlegg på Husøy, kunne bekreftet at situasjonen med ustabil strømforsyning nå hadde blitt langt bedre etter at batteriene kom i drift.
Fleksibel kunnskap
Ishavskraft har hatt ansvaret for smart strømstyring hos husholdningene samt periodevis utkobling av forbruk i industrien, også kjent som fleksibilitet. Kundeanalytiker Julia Wagner kunne fortelle at noen av disse tiltakene har vært de første i Norge og har bidratt til å gi Ishavskraft mye nyttig kunnskap om hvordan slike løsninger kan tas i bruk i større skala.
– Takket være det gode samarbeidet med lokalbefolkningen på Nord-Senja var vi det første prosjektet i Norge som fikk testet en større gruppe smarte varmtvannstanker med felles fjernstyrt utkobling. Dette har gitt oss mye nyttig data om fleksibelt forbruk og hvordan det kan bidra til å gjør nettet mer stabilt, kunne Wagner fortell.
Erfaringene fra Senja spres til resten av landet
Universitetet i Tromsø (UiT) har vært ansvarlig for å gjennomføre alle energikaféen på Senja. Her har alle innspill, ris som ros, blitt samlet inn og brukt til å gjøre prosjektet bedre. Erfaringene fra Senja har også kommet til nytte når UiT har bidratt til lignede prosesser i Longyearbyen, Berlevåg og Lofoten.
UiT har nylig gjenført en nasjonal spørreundersøkelse om folk sitt forhold til energi der et utvalg fra Nord-Senja også ble spurt. Berit Kristoffersen, førsteamanuensis ved institutt for samfunnsvitenskap og ansvarlig for Smart Senja ved UiT, presenterte et utdrag av resultater til de fremmøtte fra denne undersøkelsen.
– I den gjennomførte undersøkelsen ser tydelig at folk på Nord-Senja har større kunnskap om blant annet batterier i strømnettet enn landet for øvrig. De har også større vilje til å gjennomføre tiltak hjemme for at strømsituasjonen skal bli bedre for alle, ikke kun for å spare penger. Vi tror at dette kan tilskrives folk sin aktive deltakelse i prosjektet.
Alle deltakerne ble delt inn i grupper der de fikk anledning til å diskutere noen av resultatene fra spørreundersøkelsen samt komme med tilbakemelding til prosjektet.
Også denne gangen fikk elever fra Husøy skole mulighet til å holde et innlegg der de fortalte om arbeidet de har gjort, sammen med UiT, med en lokal klimaavtale for Husøy.