Doktorgradstipendiat Inger Helene Svartdal ved Norges Arktiske Universitet UiT har forsket på Smart Senja og hvordan lokalsamfunnets interesser blir ivaretatt i denne type prosjekter. Som en del av dette arbeidet har hun gjennomført en rekke intervjuer med folk på Husøy og i Senjahopen. Dette arbeidet har nå, i samarbeid med førsteamanuensis Berit Kristoffersen, munnet ut i publisering av artikkelen Why in my backyard (WIMBY) i tidsskriftet Energy Research & Social Science (ERSS).
Svartdal vil i forbindelse med artikkelen rette en stor takk til alle som har bidratt.
-Vi er veldig takknemlige for å ha fått muligheten til å jobbe tett med folk på Nord-Senja i dette arbeidet. Denne forskningen hadde ikke vært mulig om folk i Senjahopen og på Husøy ikke hadde tatt seg tid til å bli intervjuet.
Artikkelen tar utgangspunkt i erfaringer fra Smart Senja og Klimavennlig kystfiske i Lofoten, et prosjekt for elektrifisering av fiskefartøy i Lofoten. Som tittelen Why in my backyard (hvorfor i min bakgård) indikerer, analyserer artikkelen folk sine holdninger til nye energiløsninger i sitt eget nærområde; batterier på å Senja og elektriske fiskebåter i Lofoten.
– Samfunn former teknologi, og teknologi former samfunn. Teknologivalg er valg som former fremtiden og hvordan vi lever livene våre. Gjennom intervjuene med folk på Senja ser vi at det er viktig at samfunnet blir inkludert i omstillingsprosesser, som for eksempel det grønne skiftet, til rett tid, i rett mengde, og på en god måte. Dette vil si at det er viktig med en god prosess der alle får mulighet til å si sin mening, at tiltak som følger oppfattes rettferdig, og at teknologivalg og løsninger legger til rette for fremtiden lokalsamfunnet ønsker. Det har vært viktig for oss at Smart Senja skal jobbe med og for folk.
-Dette betyr ikke at vi har gjort alt riktig fra start i Smart Senja, men dette gir oss verdifull kunnskap som vi kan trekke veksel på i andre energiomstillingsprosjekter i landsdelen, avslutter Svartdal.
Masteroppgave om Senjahopen
I vår har også Kjetil Lyngmo Kristensen levert masteroppgave knyttet til Smart Senja. Oppgaven tar for seg betydningen av et lokalt fellesskap og eierskap i energiomstilling, og han har gjort feltarbeid og intervjuer i Senjahopen. En av Kjetil sine konklusjoner er at det var vanskelig for lokalbefolkningen å få grep om hva prosjektet handlet om og at det derfor var vanskelig for Smart Senja å få fotfeste i Senjahopen i de første årene av prosjektet. Samtidig vektlegger han i oppgaven at det var en gjestfri og åpen lokalbefolkning som tok han godt imot:
-Til tross for de utfordringer som var med covid under mitt feltarbeid, var det lett å få folk i tale og de snakket åpent, ærlig og direkte. Jeg ble veldig godt mottatt og ble invitert på både middag og kaffe. Jeg vil takke alle i Senjahopen som tok seg tid til å prate med meg og bidro til min masteroppgave, sier Kristensen.
Førsteamanuensis Berit Kristoffersen leder forskningen til UiT i Smart Senja og har vært veileder for Kjetil Lyngmo Kristensen og Inger Helene Svartdal. Hun er også opptatt av at den tette kontakten med lokalsamfunnet er forutsetning for å få gode innspill til prosjektet og data til forskningsartikler, masteroppgaver og doktorgrader.
-I Smart Senja har bedrifter, skoler, og innbyggere blitt involvert i løsningene de selv skal være en del av. Det å få tilbakemelding fra samfunnet og lokale aktører i fiskeindustrien gjennom feltarbeid og intervju har vært viktig for prosjektet og for forskningen, sier Kristoffersen.