Smart Senja var et tema da studenter fra fem skandinaviske universiteter kom til Tromsø for å bryne seg på fornybar energitransformasjon i Arktis.
-Målet vårt er enkelt: vi ønsker å produsere bedre forskere. I 2020 er det ikke nok å være en ekspert i bare ett felt. Vi trenger at forskerne våre tenker bredere og ser etter løsninger og idéer i flere fagdisipliner. For å klare det er det uunnværlig at de er gode formidlere, sier Yngve Birkelund, organisator av Winter School 2019.
Sammen med Antonio Caló fra Universitetet i Oulu har Birkelund vært ansvarlig for organiseringen av det ukeslange programmet, som bærer tittelen «Energy Transition in the North».
-Målet vårt er enkelt: vi ønsker å produsere bedre forskere.
Yngve Birkelund
– Fokuset på kurset er bredt med vilje. Vi ønsker å se på utfordringene med fornybar energi som kryssdisiplinære, slik at deltagerne ikke går inn i silotenkning. Når vi diskuterer fornybar energi i Arktis kan vi ikke bare fokusere på det tekniske: vi må også forholde oss til andre faktorer, som sosiale og kulturelle aspekter. Vi ønsker at deltagerne skal tenke mer helhetlig rundt disse temaene og ikke bare snakke til sine respektive fagmiljø. For å klare det er de nødt til å være dyktige formidlere, slik at de kan forklare hva de jobber med til noen som ikke er en ekspert på temaet, men som kanskje sitter med nyttig kunnskap for å komme med de løsningene vi søker etter, sier Birkelund.
-Det var svært nyttig for meg å møte de som jobber med (Smart Senja, red.anm.) prosjektet og høre hvordan de tenker rundt energisystemer i små lokalsamfunn.
– Suzanna Törnroth,
doktorgradstudent i Urban Planning
Smart Senja og smart infrastruktur
På programmets fjerde dag besøkte deltagerne Senjahopen. Der ble de møtt av flere representanter fra Smart Senja-prosjektet, blant annet prosjektleder Trond Are Bjørnvold fra Troms Kraft Nett og Matteo Chiesa og Tobias Boström fra ARC. Deltagerne fikk et innblikk i hva Smart Senja går ut på, og fikk med egne øyne se hvordan Senjahopen ligger til på yttersia av Senja og naturforholdene som råder der ute. Prosjektet imponerte deltagerne stort.
-I min forskning jobber jeg tett med lignende problemstillinger som man prøver å takle gjennom Smart Senja-prosjektet, så det var svært nyttig for meg å møte de som jobber med prosjektet og høre hvordan de tenker rundt energisystemer i små lokalsamfunn. Kommunikasjonen mellom aktørene i prosjektet virket å fungere godt og jeg fikk inntrykk av at de var opptatt av godt samarbeid for å kunne realisere et robust energisystem for lokalsamfunnet, sier Suzanna Törnroth, doktorgradsstudent i Urban Planning ved Universitetet i Luleå.
Én uke med forelesninger og besøk
Winter School er et fempoengs PhD-kurs som er blitt arrangert årlig de tre siste årene gjennom Arctic 5-samarbeidet (A5). I 2019 var UiT vertskap for kurset. Deltagerne fikk glede av et ambisiøst og variert program. Fra 11 til 15 november hadde de fulle dager med forelesninger om ulike typer fornybar energi i Arktis. De besøkte Kvitfjell/Rødfjell vindmøllepark på Kvaløya, Finnfjord Smelteverk på Finnsnes og Lysbotn vannkraftverk. Studentene var svært fornøyde:
-Kurset var intenst men engasjerende. Det beste med det var at det var folk med så ulik bakgrunn der. Noen hadde bakgrunn fra statsvitenskap, andre fra urban planning og andre fra metallurgi. Det var uvant siden jeg er vant til å diskutere disse temaene med folk som studerer det samme som meg. Gruppedynamikken var helt annerledes og vi måtte bruke et helt annet språk når vi snakket slik at alle kunne delta, sier Inger Helene Svartdal, PhD Statsvitenskap.
Er du en doktorgradsstudent og kunne tenkt deg å delta på Winter School 2020? Besøk arcticagenda.org for mer informasjon
Kilder: arcticagenda.org, uit.no