Arktisk forskning gir globale svar

Det er langt fra snø og kulde i Nord-Norge til varme og ørken i Dubai, men klimautfordringene er globale og erfaringene fra arktisk forskning er et viktig bidrag når ny klimapolitikk skal utformes.

Denne saken er skrevet av Tomas Rolland ved UiT og først publisert på uit.no.

Neste uke starter FNs klimatoppmøte, COP28, i De forente arabiske emirater i Dubai. Klimaendringene nærmer seg irreversible endringer og det haster med å endre den globale klimapolitikken.

Dette kan kun gjøres gjennom internasjonale forhandlinger og må baseres på kunnskap. UiT stiller med et sterkt lag med forskere som sammen skal jobbe for å spre relevant kunnskap til beslutningstakere, næringsliv og sivilsamfunn.

I løpet av de to ukene klimatoppmøtet varer tilbyr vi et tettpakket program, med ny og relevant forskning om alt fra energiomstilling på Svalbard og Senja, til karbonfangst, hydrogenproduksjon, vindkraft, urfolks rettigheter, gruvedrift og bærekraftig forvaltning av havområdene våre, sier Jan-Gunnar Winther, prorektor forskning og utvikling ved UiT Norges arktiske universitet.

UiT Norges arktiske universitet samarbeider med Michigan Technological University (MTU) i USA og University of Sussex (US) i Storbritannia og vil etablere en felles paviljong som skal fungere som et pop-up universitet under klimatoppmøtet. De tre universitetene knyttes sammen av at de jobber med ulike prosjekter knyttet til Arktis.

– ­Vi åpner dørene til det som blir et slags mini-universitet. I tillegg til at UiT har ansvaret for minst 15 ulike arrangementer i løpet av denne tiden, så samarbeider vi på en lang rekke arrangementer, både i egen paviljong og på andre sine arenaer, sier Winther.

Du finner en fullstendig oversikt over programmet for paviljongen her.

Uke 1: Smarte løsninger og hydrogen

Første uke under klimatoppmøtet stiller UiT med er sterkt lag fra det tverrfaglige energiomstillingssenteret Arctic Centre for Sustainable Energy (ARC). Professor Matteo Chiesa ledet senteret i de første årene fra 2020 til 2022.

– På våre arrangementer under COP vil vi fokusere på løsningene vi har vært med å forske frem sammen med viktige samarbeidspartnere i Nord-Norge, sier Chiesa.

Han peker på eksemplet der UiT samarbeider med Troms Kraft gjennom Smart Senja-prosjektet.

– Her samarbeider vi også tett med lokale industriaktører og lokalsamfunn for å lage relevante teknologiske løsninger som energilagring i batteri og vi ser på muligheter for å ta i bruk lokale vannkraftverk og ny småskala fornybar energiproduksjon, forklarer Chiesa.

For å forsterke forskningen innen energiomstilling har Chiesa i et bredt samarbeid akkurat levert en stor søknad til Forskningsrådet for å få støtte for å etablere et forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) – «Reinventing the Arctic Energy System». 

– Vi har gjennom FME-søknaden satt sammen et sterkt nordnorsk lag med aktører fra industri, akademia og det offentlige. Målet er å forske på hvordan vi kan sy sammen et robust og fornybart energisystem i Nord-Norge og på Svalbard, sier Chiesa.

Det må snakkes om hydrogen

I norsk sammenheng er det mye fokus på karbonfangst og lagring (CCS) samt blått hydrogen (produsert fra naturgass med CSS) som klimaløsning. Chiesa forteller at forskningsmiljøet han er en del av imidlertid nærer en viss skepsis til dette og at de planlegger å arrangere en paneldebatt om dette temaet den første uken. 

– I arbeidet med å etablere bærekraftige og varige løsninger, mener vi det er viktig å rette fokuset mot grønt hydrogen. Grønt hydrogen, produsert ved bruk av fornybar energi, er den mest miljøvennlige og bærekraftige tilnærmingen, sier Chiesa.

Han peker på at produksjonsprisen for grønt hydrogen i høy grad er avhengig av kostnadene knyttet til fornybar energi. Legges det for stor vekt på produksjon av blått hydrogen, vil det sannsynligvis begrense innfasingen av ny fornybar energi.

– Diskusjoner om hydrogen fra fossile kilder (som blått hydrogen) er ofte relevante i land som har tilgang til disse ressursene, og dette er ikke overraskende, da disse landene ønsker å utnytte sine tilgjengelige ressurser. Norge og Emiratene er to eksempler på dette, sier Chiesa.

Uke 2: Hav og bruk av havområder

Den andre uken legges det fortsatt vekt på energiomstilling, men mer rettet mot hav og bruk av havområder. Blant annet deltar to forskere fra Norsk senter for havrett (NCLOS), som er en del av UiT.

– NCLOS-forskere har lenge jobbet med temaer med fokus på forholdet mellom havet, klimaendringer og havretten, sier førsteamanuensis Maria Madalena das Neves.

Hun peker på at de siste årene har sammenhengen mellom havet og klimaendringene under klimakonvensjonen (UNFCCC) blitt stadig sterkere. Hav er integrert i alle arbeidsområder under UNFCCC og stater oppmuntres til å implementere nasjonale havbaserte klimatiltak under Parisavtalen.

– Vi føler at det er behov for enda sterkere søkelys på spørsmål knyttet til hav og klimaendringer. Det er viktig for oss å vise et bredere publikum på COP28 hvordan vår forskning rundt havet og havretten kan bidra til å redusere klimaendringer og til en mer rettferdig energiomstilling, sier Neves.

Hun ser også frem til å møte deltakere med ulik bakgrunn, som kan være med å utvide perspektiver og stimulere til videre forskning.

Et blikk på innsiden

Maria tar med seg en ung doktorgradstipendiat, Nikolaos Gkikas. Sammen skal de blant annet bidra med presentasjoner og paneldiskusjoner med temaene «The nexus between climate change mitigation, offshore renewable energy in the Arctic, and blue justice», og «Arctic critical metals and minerals for energy transition».

– Jeg ser på det å delta på COP28 som en verdifull mulighet for å videreutvikle min forståelse av klimaspørsmålet, samtidig som jeg er midt i hjertet av den relevante globale innsatsen. I tillegg har jeg en personlig og profesjonell interesse av å få et «innsidesyn» på hvordan de relevante mellomstatlige forhandlings- og lovprosessene foregår, sier Gkikas.

Forskning er en internasjonal øvelse og Gkikas peker på denne muligheten også.

– Jeg håper å knytte til meg relevante forbindelser, dele innsikt og utvide mitt profesjonelle nettverk med eksperter fra og utenfor Europa, sier Gkikas.

Metaller og mineraler til grønn omstilling

Et vanskelig tema som skal presenteres og diskuteres er hvordan vi kan utvinne mer mineraler og metaller, noe som er kritisk for å få til en energiomstilling.

– Et raskt skifte til renere energisystemer vil resultere i økende global etterspørsel etter kritiske mineraler og metaller, siden de er essensielle komponenter, for eksempel i sol- og vindteknologi, elektriske kjøretøy og energilagringsløsninger, sier Neves.

Hun peker på at Arktis kan bli en pålitelig forsyningsregion for dette. Gruvevirksomhet, spesielt på havbunnen, er imidlertid kontroversielt gitt risikoen de utgjør for miljøet og det biologiske mangfoldet.

– En føre-var-tilnærming til disse aktivitetene er avgjørende for å sikre at vår innsats knyttet til å redusere klimaendringene ikke resulterer i irreversible degradering av skjøre økosystemer i Arktis, sier Neves.