Lys i Husan: Intervju med vår nye prosjektleder

Bli kjent med vår nye prosjektleder i Smart Senja.  Intervjuet ble først publisert på www.lysihusan.no, et digitalt magasin med en samling av historier fra Troms Kraft Nett.

JULIENS GRØNNE DRØM

Fotballaget spiller i havblå-drakter – trolig inspirert av de fantastiske fjordene som omkranser øya. Nå jobber imidlertid både lokalsamfunnet og flere innovative bedrifter for å gjøre Senja grønn – og smart.

Å tenke nytt.

-Grunnen til at jeg ville jobbe med dette er fordi det handler om innovasjon. Vi ser at det er behov for mer strøm generelt i samfunnet. På Senja er det et spesielt stort behov, med tanke på havbruksindustrien som er der. Da gjelder det å tenke nytt, sier prosjektleder i Troms Kraft Nett, Julien Moisan (37).

Han snakker om Smart Senja – et vitalt pilotprosjekt for det grønne skiftet i Nord-Norge og Norge generelt. Mer om det seinere.

Jeg ville tilbake til Nord Norge.

Foto: Hugo Isaksen

Moisan, opprinnelig fra Bretagne i Frankrike, flyttet til Norge for 15 år siden, og Tromsø for 5 år siden.

-Kjærlighet eller jobb?

-Det var egentlig jobb og kjærligheten for naturen. Jeg tok mastergrad i Trondheim og fikk gode jobbmuligheter i Norge. På et tidspunkt bodde jeg i Harstad i to år, så flyttet tilbake til Oslo, men følte meg innelåst – og jeg ville tilbake til Nord Norge og landskapene. Jeg liker vær, og jeg liker å se på vær.

Med kontorsted i Tromsø vil han nå være med å verne om den samme naturen som han har forelsket seg i.

-Det er en del av det. Å ta vare på det man har og finne gode løsninger for framtida, sier han på flytende norsk.

Det grønne skiftet.

37-åringen er sivilingeniør fra NTNU i petroleumsteknikk. Han har bare jobbet i Troms Kraft i overkant av en ukes tid når han intervjues om det grønne skiftet.

-Begge bransjer handler om energi. Bærekraftig tenkning trakk meg inn i denne retningen, og de mulighetene som ligger her.

Julien smiler bredt når han snakker om Smart Senja
Foto: Bendik Skogli / Magy Media

Tilbake til Senja.

I slutten av januar ble starten på «Smart Senja»-prosjektet offisielt markert på Husøya.

Dette er Smart Senja: Les mer her.

UTFORDRINGEN

Senja er lokalisert på enden av det elektriske nettet, med et relativt stort behov for strøm i forhold til samfunnets størrelse som følge av den rivende utviklingen innen næringene på øya. Det har blitt etablert toppmoderne anlegg som benytter avansert robotikk i prosesseringen av fisk som ikke bare trenger mye kraft, men også stabil spenning og ‘ren’ strøm. Det er ellers planlagt utbygginger innen flere andre næringer. Men det eksisterende strømnettet har nådd sine begrensninger. Det må enten bygges helt nye overføringslinjer, som er veldig dyrt og øker nettleien. Eller så må man tenke ukonvensjonelt for å finne smarte løsninger.

LØSNINGEN

Fordele belastningen over døgnet. Avansert strømstyring av hjem og næring. Samarbeid mellom husstander, forretninger og kraftselskaper om distribusjonen av kraft etter hver sine behov. Ta vare på overskuddproduksjon med lokale batteribanker, for å kunne levere ekstra effekt ved behov. Skape et personlig kraftmarked for prosumenter. Få betalt for å tilby fleksibilitet som bidrar til å regulere toppene i forbruk.

-Vi snakker om smarte strømmålere, hvor husholdningene får muligheten til å bidra i det lokale markedet. De kan justere temperaturen på varmekabler og i varmtvannstank, dette kan i tillegg synkroniseres med strømbehovet til næringslivet. I tillegg planlegger prosjektet å installere batteripakker som lader seg opp når det ikke er behov for så mye strøm, som for eksempel midt på natten, og leverer høy effekt når det er behov for det. Vi ser også på å installere solcellepaneler, som også vil generere strøm og bidra lokalt, sier Moisan.

Felles ambisjon.

Satsingen er et konsortium-prosjekt bestående av flere innovative bedrifter, UiT, og sentrale hjørnesteinsaktører – som alle deler den felles ambisjonen om et grønnere og smartere Senja.

-Det lokale samfunnet er kjempeviktig for å lykkes. I forprosjektet ble det jobbet veldig godt, blant annet med møtesteder, der lokalbefolkning får informasjon om prosjektet rundt en kopp kaffe – energikaféene. Det skal vi fortsette med. På skolene er elevene engasjert i ulike aktiviteter. De lærer om solkraft og har nå fått sitt eget solcelleanlegg. Det å bygge kunnskap og skape interesse blir viktig dersom vi skal lykkes.

Den kunnskapsrike franskmannen snakker engasjert om temaet.

Satse på fornybar energi.

-Det er muligheter til å adoptere det til alle samfunn. Spesielt steder der det er behov for mer strøm og det trengs større kapasitet i kraftnettet. Løsningene på Senja kan kopieres andre steder i og utenfor Norge. Vi må satse på fornybar energi og se ting i sammenheng. Tenke smartere i hvordan vi bruker energien vår, forklarer han.

-Kommer det grønne skiftet for sent?

-Vi trenger sikkert flere som jobber med det. Det er det som er poenget. Med den rollen som kraftbransjen har nå, og det pågående grønne skiftet, er alt med ny teknologi kjempespennende. For meg som ingeniør er det veldig artig å se hvordan vi kan bruke smarte enheter. Teknologi som 5G kommer til å forsterke denne utviklingen i årene som kommer. Det er masse muligheter, som ikke helt er satt på plass enda.