Batterier og sol på Senjahopen skole

Smart Senja sine stipendiater innen solenergi og lagringsteknologi besøkte i mars Senjahopen og Husøya skole, med mål om å ta elevene med inn i solenergiens verden – både i teori og praksis. Dette ble møtt med stort engasjement og gode refleksjoner fra godt forberedte elever.

Elevene på Senjahopen skole sammen med UiT-stipendiatene Odin Foldvik Eikeland og Karoline Ingebrigtsen.. Foto: Ronald Hardersen/UiT

Turen gikk først til Husøy Skole, der dette har vært et tema over noe lengre tid og det første testanlegget for solkraft er allerede installert og erklært åpnet. Så gikk turen til Senjahopen Skole, der den samme prosessen mot å få etablert deres personlige solkraftverk ble satt i gang.

Elevene ble spurt om deres tanker rundt hvordan et solcellesystem kunne bli satt opp.

 – Det var tydelig at elevene hadde gjort seg tanker på forhånd og hadde godt gjennomtenkte forslag til hvordan dette kunne gjøres, forteller Karoline Ingebrigtsen, stipendiat tilknyttet Smart Senja via UiT-prosjektet Renew. Hun fordyper seg innen batteriteknologi. – Det ble vurdert hvilke vinkler som ville være best ut i fra deres lokale solforhold og de målinger som var tilgjengelige for plassen. Noen foreslo vertikale paneler, noen foreslo varianter av helning som ville være fordelaktige ved forskjellige situasjoner. Noen mer avanserte systemer ble foreslått, der tre forskjellige vinkler ble kombinert, for slik å utnytte forskjellige faser av den nordnorske sommerdagen.

Odin Eikeland kommenterte på disse forslagene ut i fra kunnskaper fra UiT sitt testanlegg, der både forskjellige vinkler og ‘tracking’-systemer blir analysert. Han fortalte også om siste utvikling i forhold til solkraft i arktiske områder, der det nå testes ut tosidige paneler som også plukker opp lys som snøen reflekterer, på baksiden av et panel.

Batterilagring fungerer bra fra dag til dag, men for sesonglagring må det utvikles nye løsninger


KARONLINE INGEBRIGTSEN, UiT-stipendiat
Det jobbes konsentrert med hva som vil være beste plassering for det kommende anlegget. Foto: Ronald Hardersen/UiT

Men, etterhvert har det større spørsmålet, både på globalt nivå og til så lokalt som på Senjahopen, blitt: Hvordan tar man vare på overskuddsenergien fra fornybar kraftproduksjon? Siden man ved fornybar energi er prisgitt naturens uforutsigbarhet ved produksjon, så er lagringsteknologier i disse dager et hett tema innen forskning og utvikling. Smart Senja sine svar på disse spørsmålene vil komme fra Karoline Ingebrigtsen. Hun skal bruke de neste fire årene på å finne ut hvilke kombinasjoner av lagringsteknologier som bør brukes på Senja, og hvordan erfaringen fra disse kan overføres til globale problemstillinger. – Ett av spørsmålene fra elevene var hvordan man skal lagre overskuddsproduksjon fra en sesong til en annen. Svaret er foreløpig at dette ikke er mulig på en effektiv måte med dagens batteriteknologi, og et av områdene der vi jobber aktivt med å utvikle nye løsninger. Det var artig å bli utfordret såpass på en ungdomsskole, forteller Karoline, som har tro på at noen av neste generasjons eksperter innen energi og teknologi befant seg i dette rommet.

Målet med besøket var å få satt i gang prosessen mot at elvene ved Senjahopen skole selv skal konfigurere, bestille og montere sitt eget solkraftanlegg. Dette målet ble nådd med gode marginer, og både Karoline og Odin ser frem til neste besøk, og å ta neste skritt videre i prosessen.