Vannkraft som batteri på Senja

Ina Løvvold leverte nylig sin mastergradsoppgave om mulighetene for å bruke eksisterende vannkraftverk på Nord-Senja til å lagre overskuddsenergi ved hjelp av pumpekraft. Pumped Hydropower Conversion and Renewable Hybrid Power Plants at Senja er den fjerde mastergradsoppgaven som så langt har kommet ut av Smart Senja prosjektet.

Prinsippskisse av pumpekraftverk basert på overskuddskraft fra sol og vind.

I masteroppgaven har Løvvold undersøkt hvordan de to eksisterende vannkraftverkene på Nord-Senja, Bergsbotn og Lysbotn, kan benyttes som energilager til å lagre fremtidig overskuddstrøm fra vind- og solkraft.  En av utfordringene til vind og sol som energikilder er at de produserer uavhengig av om det er behov for energien eller ikke. Dette gjør at det i perioder kan bli et overskudd av kraft i nettet. Denne energien kan brukes til å pumpe vann opp i et vannkraftmagasin slik at kraften kan benyttes på et tidspunkt der det er behov for den. Dette kalles for pumpekraft. Denne metoden og kan også benyttes til å lagre energi i perioder med lav strømpris, uavhengig av overskuddskraft fra sol og vind.

For at pumpekraft skal kunne realiseres må man ha en ferskvannskilde som ligger lavere enn vannkraftreservoaret. Å pumpe sjøvann inn i et vannmagasin vil være uheldig for ferskvannsøkosystemet og er ikke ønskelig. Både Bergsbotn og Lysbotn kraftverk består av flere vann på ulike nivåer og har derfor gode forutsetninger for å kunne benyttes som pumpekraftverk.

Ina Løvvold. Foto: Privat

Løvvold (33) er vokst opp på Vannøya i Karlsøy kommune og har gått på det femårige ingeniørstudiet Klima, Energi og Miljø ved UiT- Norges arktiske universitet. Masteroppgaven er knyttet til det tverrfaglige forskningsprosjektet RENEW, som bidrar med kunnskap og forskning i Smart Senja. – Min forskningsinteresse er egentlig solenergi, men da mørketiden skaper utfordringer her nord, og jeg har stor interesse av å løse lokale utfordringer, ble energilagring det naturlige valget. Den mest brukte og mest effektive formen for lagring av store mengder energi over lengre perioder er pumpekraft. Norge, med sine store høydevariasjoner, har gode forutsetninger for pumpekraftverk, og Senja er intet unntak, sier Løvvold.

Tobias Boström er forsker i RENEW og har vært veileder for Løvvold. Han synes masteroppgaven ikke bare er et viktig forskningsbidrag, men også et godt eksempel på hvordan en masteroppgave kan ha stor relevans ved å identifisere løsninger på morgendagens utfordringer. – Ina har vært kreativ og vist hvordan vi kan utnytte eksisterende vannkraftverk for å øke verdien og nytten av energiproduksjon fra sol og vind. Masteroppgaven er et godt eksempel på hva vi som universitet ønsker å bidra med i utformingen av fremtidens energisystem, sier Boström.

Tobias Boström, professor i fornybar energi UiT. Foto: UiT

Leave a Reply

Your email address will not be published. Obligatoriske felt er merket med *