Faglig studentsamling for Smart Senja

Flere master og doktorgradsstudenter er i gang med spennende forskningsprosjekter. Disse ble diskutert med Troms Kraft og Ishavskraft på en faglig og sosial samling 20. Februar.

Samlingen åpnet med et spennende innblikk i elektrisitetens verden, sett fra næringens side. Ishavskraft informerte om fremveksten av ‘fleksibilitetsmarkeder’, og Troms Kraft fortalte om hvordan strømmen helt konkret blir generert og transportert. Et viktig punkt som ble adressert var hvorvidt oppgradering av vannkraftverk å anse som en løsning for å øke produksjonen av strøm.

Fra. v.: Berit Kristoffersen (Prosjektleder, UiT), Odin F. Eikeland, Karoline Ingebrigtsen, Inger Helene Svartdal og Nasrim Kianpoor (doktrogradsstipendiater)

Mengden vann i magasinene er det som angir hvor mye strøm som kan produseres. Og denne forblir den samme uavhengig om man oppgraderer generatorene. Så resultatet av oppgraderinger er i all hovedsak at en blir i stand til å tømme magasinene fortere, i og med at det er ikke mulig å produsere mer strøm enn det er vann til i magasinene. Derfor er alternativ tenkning både innen ny produksjon av strøm og effektivisering av eksisterende forbruk å anse som den beste løsningen for å møte fremtidig behov. Som bringer oss videre til Smart Senja prosjektet.

Her jobber både professorer og studenter fra UiT på forskjellig nivå, med forskjellige deler av prosjektet. På samlingen ga doktorgradsstipendiatene korte presentasjoner av skissene for deres prosjekter. Samlet sett fordelte disse seg på de grunnleggende feltene som et smartnett er bygget opp av, kort fortalt: energiproduksjon (Odin Foldvik Eikeland), lagringsteknologi (Karoline Ingebrigtsen), samfunnsanliggende (Inger Helene Svartdal) og automatisering/regulering (Nasrin Kianpoor).

«Det blir ikke mer vann i magasinene av å bygge inn større generatorer. Oppgradering av eksisterende kraftverk er ikke en løsning på behovet for økt effekt, det må bygges nye kraftverk.»

Svein-Erik Thyrhaug, Troms Kraft Produksjon

Det ble videre presentert masterprosjekter. Jonas Dahlberg Toft tok for seg statlige anliggende ved smarte energiløsninger, og Kjetil Lyngmo Kristensen utforsker forholdet mellom smartsenja, lokalsamfunnet og hjørnesteinsbedrifter i senjahopen. Fra Narvik kom Bjørn Dahlin Simonsen og fortalte om sin analyse av fleksibilitet og forbruk, et arbeid som skal settes i kombinasjon med Glenn Johansens prosjekt om hvordan man kan bruke fleksibiliten. Dette ble fulgt opp med diskusjon mellom deltagerne, med mål om å dele erfaringer, få kryssfaglige innspill, klarere behovene for nødvendige data og ellers tilrettelegge for hverandres videre arbeid.

Etter en lang dag med mange tanker og mye lærdom ble det hele avsluttet noe mer uformelt med noen episoder av «Da damene dro», filmet på Husøya på Senja. Her møtte vi flere av dagens deltagere i Smart Senja prosjektet – da som barn, ungdommer og unge voksne, i og med at episodene var spilt inn for 12 år siden! Dette ga et fint innblikk i- og perspektiv på de sosiale forhold rundt folket på Senja.

Under følger noen bilder fra dagen:

Leave a Reply

Your email address will not be published. Obligatoriske felt er merket med *